HEARTFELT begynte med et forsøk på å lære seg å spille harpe. For dansekunstner Magnus Myhr var møtet med harpens buede rygg og vibrerende strenger som å bli kjent med en ny kropp. Dette møtet førte Myhr inn i et lydlig rike som åpnet nye måter å lytte og dele på. Fastlåste mønster ble satt på prøve, og en ny forestilling vokste frem.

Det var én gutt som spilte harpe i Trondheim da jeg vokste opp. Han var nydelig, og virka så trygg på seg selv. Jeg kalte han bare for harpegutten, og visste at vi to var ganske like. Jeg begynte etterhvert å danse, mens han fortsatte å spille harpe. Jeg beundra han på avstand, og håpa at jeg kom til å bli like modig som han en dag.

I dette prosjektet fortsetter Magnus Myhr sin utforskning av kroppens poetiske potensiale, og insistering på forsøkets kraft.

Presse:

• «(…) Myhr og harpa skaper eit rørslespråk med både nerve og puls, og som fortsett å overraske gjennom heile forestillinga.» – Norsk Shakespearetidsskrift om HEARTFELT
• «Det er i det hele tatt ganske fascinerende hvordan Myhr har overført og tolket harpens egenskaper danserisk.» – Scenekunst.no om HEARTFELT

• Ettersnakk med Magnus Myhr
  torsdag 22. oktober, 20.00, Foajé, etter forestillingen.
  Ettersnakk med Magnus Myhr om forestillingen HEARTFELT. Det blir blant annet harpespill og en skamløs snakk om kjønn, identitet, og det som ellers rører seg i spennet mellom en forestillingsprosess og verden. Samtalen ledes av dramaturg Elin Grinaker.